|
Født som den yngste i en søskenflokk på 4, og eneste
jenta. Vokste opp på et lite småbruk på Bråten i Skjerstad. Bestemor og
bestefar i nabohuset. Har stort sett bare gode minner fra min barndom. Ikke
hadde vi bil og ikke dro vi på store dyre og lange ferier. Nei det va å vær
heime å hjelp tel i slotta. Som 15 åring så ble jeg storforelska. Arvid hette
han og var 14 år eldre enn meg. Fløtta inn til han etter et år og jeg var
ferdig med ungdomsskolen. Tidlig? ja det var det, men vi hadde det bra ilag.
Man ble selvsagt gravid og i 1977 ble jeg mor for første gang. 3 år etterpå
kom Nina, men så venta vi i 6 år før vi fikk Jim. Mange episoder kunne vært
fortalt fra vårt liv, men det skal få ligge foreløpig.
13 juli 1992.
Jeg våkner kl kvart over 2 med at Arvid stønner i smerte. Han fikk et massivt
hjerteinfarkt som da tok hans liv. Han døde i mine armer der. Han hadde hatt
angina en stund, men legene mente det skulle gå bra. Så feil kunne de ta.
Så var jeg alene med min 3 elskelige unger. Jeg var livredd noe skulle
tilstøte dem og det var kanskje ikke så rart heller. Etter 7 år mer eller
mindre alene, møtte jeg Enok og vi blei kjærester :-)
Jeg flytta inn her i Grannesveien 14 etter nyttår i 2000. Og nå er jeg jo gift
med Enok og medskyldig så her blir jeg.
Jeg kommer fra tidligere Skjerstad kommune i Salten. Kommunen er nå
sammenslått med Bodø kommune. Misvær var kommunesentret der. Bygda ligger litt
nord om Polarsirkelen. Der har jeg bodd mesteparten, for ikke å si hele mitt
forgagne liv. Jeg ble nesten 40 før jeg slo ut vingene, og fant ut at det var
på tide å flytte på meg. Har ikke brutt helt med mitt tidligere liv, for vi
har campingvogna i Misvær og der er vi ofte. Så ofte vi kan.
Mine barn.
Jeg har tre barn, to stebarn og foreløpig 1 svigerbarn, og 4 barnebarn, ja og
så er jeg så heldig å få være bestemor til Kay og Ida sine to herlige små.
Anora og Aksel. og det er jeg veldig takknemlig for ettersom min to bor langt
unna.
Det er Remi som har 2 gutter, Kim Andre og Nikolai.
2 desember 2001
Det er første søndag i advent og vi fant ut at vi skulle vaske rundt i stua
til jul.
Wenche og Ragnar kommer innom på visitt og drikker kaffe mens jeg vasker
ferdig en liten vegg. Det ringer på døra og jeg får ut å åpner. Utenfor står
en mann jeg knapt har sett og spør om jeg er Liv. Ja, det var jeg jo og han
sier så at Nina er død. Nei, det går jo ikke an. Nina kan jo ikke bare
dø???det man har lest om at " verden raste sammen rundt meg", ja det stemte.
plutselig var jeg og Jim som sto ved min side i gangen heilt aleina i verden
kjentes det ut som. Eg kom meg i stua og sa til Enok, og vennan vårres at ho
Nina var død. Eg håpa ingen må få en sånn beskjed. Presten fikk kom inn han
også.
|
|
Ja
jeg kan jo nevne: Takket være min oppvekst i nabohuset til bestemor og
bestefar, fatta jeg tidlig interessen for sang. Vi sang heile tia, eg og
han bestefar Karl. Jeg har drevet med korsang i over 20 år. Siden jeg kom
til Rana har eg vært med i
Rana Kormakeri,
der fikk de litt ekstra reklame, vi har det kjempemoro sammen. Et kor på
ca 60 medlemmer. Vi holder konserter både før og etter jul, med både
kjente og ukjente soloartister. Kan nevne, Benedicte Adrian, som er ganske
kjent, og som var med på julekonserten i 1999, og Njål Sparbo var med på
julekonserten 2000. Ellers; Haldor Lægreid, Maria Solheim, Ola (Mi pia)
Bremnes, Katja Cardenal, Olav Stedje, Torill Sivertsen, Frode Ahlnes,
Herborg Kråkevik Det er den mest vellykket konsert vi har hatt til nå.
Dirigenten vår heter Ragnar Meidell.
Enok er fast kamerafører for Kormakeriets konserter.
Ellers så er fotografering en stor hobby vi har sammen. Vi har en egen
side for bilder også. Så surf gjerne innom på alle våre sider for en titt.
Ellers så liker jeg å brodere litt, men det er mest før jul i mørketida
det bli gjort, merkelig nok, for man skulle jo tro at det var bedre å
sitte med sånt puslearbeid i den lyse årstida. Ellers så er datamaskinen
og facebook gjev å ha. Der e eg veldig aktiv.
|
