Her skal vi prøve å fortelle litt om oss, og hva vi er opptatt av for tiden. Litt leting nedover, og du finner noe av det vi vil dele offentlig
Jeg kommer fra tidligere Skjerstad kommune i Salten. Kommunen er nå sammenslått med Bodø kommune. Misvær var kommunesentret der. Bygda ligger litt nord om Polarsirkelen.
Født i 1959, som den yngste i en søskenflokk på 4 - og eneste jenta. Vokste opp på et lite småbruk på Bråten i Skjerstad, med bestemor og bestefar i nabohuset.
Som 15 åring så ble jeg storforelska. Arvid hette han og var 14 år eldre enn meg. Fløtta inn til han etter et år og jeg var ferdig med ungdomsskolen. Tidlig? ja det var det, men vi hadde det bra ilag. Man ble selvsagt gravid og i 1977 ble jeg mor for første gang. Da kom Remi til verden. 3 år etterpå kom Nina, men så venta vi i 6 år før vi fikk Jim.
I 1992 døde Arvid av et massivt hjerteinfarkt.
Etter 7 år mer eller mindre alene, fant jeg Enok og vi blei kjærester.
Jeg flytta inn her i Grannesveien 14 etter nyttår i 2000. Og nå er jeg gift med Enok og medskyldig, så her blir jeg.
I begynnelsen skapte Gud himmel og ....... Nei. Det blir å gå for langt tilbake i tid. Men i Bø i Vesterålen ble det i 1954 født noe som viste seg å være meg. Til stor glede for mange. Og flere har det blitt.
Bortsett fra småflørting i barndommen, ble det ikke dreis på livet før jeg traff Margunn mens jeg jobba i Ålesund. Vi gifta oss i 1979, og et år etter (1980) fikk vi Kay - vår førstefødte.
Så hadde vi en pause i seks år før vi fikk vår datter Randi i 1986.
Vi hadde det godt fram til Margunn fikk kreft høsten 1994. Dette var noe vi holdt mest mulig skjult. Det viste seg at sykdommen hadde tatt grådig for seg i det stille. Det var bare å gjøre mest, og best mulig ut av den altfor korte tiden hun hadde igjen. Hun døde i juni 1998.
Et år etterpå fant Liv meg, og etter hvert er vi startet på ny frisk, med mange nye erfaringer som kan hjelpe oss å mestre motgang lettere.
Liv pusler med forskjellig.
Enok har også ting som opptar tiden.
Nå har vi reist med campingvogn i 20 år, og vært innom absolutt alle fylkene, og innom de fleste kommunene (381) i landet (før siste sammenslåing). Det ruller fort 4000 - 6000 km. vei under bilen i løpet av en 4-ukers sommerferie. Vi innrømmer gjerne at fedrelandet Norge er vårt fremste ferieland, men innimellom er Sverige og Danmark et greit alternativ. Flotte land og trivelige folk (stort sett).
Vår konklusjon er at hver kvadratmeter av fedrelandet Norge har sin egen særhet og vakkerhet. Vi har kjørt (med vogna bakom) veier som knapt er egnet for hest og vogn, og vi har kjørt veier som ikke står tilbake for motorveiene i Europa.
Vi har opplevd terreng så flatt at man kan kontrollmåle et vater, og terreng så bratt at selv mygga må ha sikkerhetsline på seg. (Der ingen kunne tru at nokon... osv.)
Av alle campingplassene vi har vært innom (godt over 100) er det ikke mange som får oss innom mer enn en gang. Og vi har ikke hatt mange lange opphold på hver plass. (Noen steder føler vi at pengene er viktigere enn servicen og kvaliteten). Altfor mange campingplasser burde vært frakoblet strømnettet inntil strømanleggene har blitt oppdatert. Og altfor mange burde sats mer på renholdet.
Men noen flotte steder husker vi godt, ligget lenge, og tar gjerne turen innom neste gang vi er i området. Vanligvis er det slik at når vi kommer hjem etter en tur, oppdager vi ting som vi ikke fikk med oss da vi var der.
Men nå er vi begge blitt pensjonister, og den økonomiske biten styrer oss mer enn vi liker.
Renovering av hus har også vært et tema for oss. Vi måtte være vår egen «sinnasnekker», men vi så mange episoder av Otto sitt program – mest for å se hvilke feller folk gikk i, og hvordan problem ble løst.
Vi starta i 2015 med å demontere den sjarken som hadde stått i hagen siden 1996. Vi måtte ha plassen disponibel. Den ble arkivert i en 20-fots container og kjørt bort. Motor og slikt ble solgt til Sandnessjøen.
Tilbygget på huset ble revet, da det ikke var fungerende grunnmur under. Snekkerlag kom inn, og starta med nytt fundament til nytt tilbygg. Reisverk kom opp, og hele bakveggen på huset ble fiksa med etterisolering og nye vindu. Så framveggen – østveggen og vestveggen. Nye vindu og dører + etterisolering med 10 cm isolasjon / asfaltplater / papp og ny bordkledning. Innvendig ble det nytt kjøkken, nytt bad, og hele etasjen nede ble totalrenovert – med tillegg på 5 cm isolasjon på ytterveggene. Vi flytta ned i mars 2017.
Etter hvert ble andre etasje renovert delvis, med bla. nytt bad og nytt kjøkken og litt maling. Klar til utleie.
Kjelleren fikk litt oppussing av type lavkost, ettersom den ikke egner seg for vettuge formål. Men et snekkerrom og noen boder / reoler har vi laga. Kvisten har ingen innredning, men er fantastisk tørr og luftig. Her er utstyr som skal beholdes tørt oppbevart.
Fyringsutgiftene sank betraktelig - i begge etasjene.
(H. Austermann Knospe Wohnwagen)
Kort beskrivelse av «tingen» (hentet fra nett):
Tysk campingvogn med produksjonsstart midt på 50-tallet, laget av Hans Austermann i Warendorf. Sammenleggbare vogner var i datidens Tyskland et populært produkt, og fantes i de fleste former og fasonger. Austermann hang seg også på dette prinsippet, men i en noe avvikende form. Vognen var nemlig sammenleggbar i bredden, og vel fremme på campingplassen ble den sveivet ut til en bredde på 2,15 meter. Bredden under transport var cirka 1,4 meter. Den minste modellen, med betegnelsen «Z», hadde en karosserilengde på 2,12 meter og en egenvekt på bare 380 kilo. Ble også produsert som «K» (2,65 lang) og «G» (3,00 lang). Sistnevnte var levert med noe utstyr.
(Bildene videre er fra vår egen Knospe, som er under renovering - fra slik den ble funnet i skogen, og underveis).
"KNOSPE" campingvognen har fått navnet sitt fra at den settes sammen som et solid blomsterknopp under reisen og folder seg ut på plass. På et par minutter er "KNOSPE" klar til å bo i. Det er bare noen få svingomdreininger som er nødvendig, og de to dobbeltveggede sideskallene (med taket) glir så langt fra hverandre at de får plass til de to brede dørkarmene mellom dem, og skaper en boarealbredde på 2,15 m.
På grunn av den smale kjørebredden på bare 1,40 m har du fri sikt bakover i sidespeilet på trekkbilen. De tunge vektene er lastet lavt i vogna.
Disse vognene ble produsert fram til midt på 60-tallet, da man gikk over til det «vanlige utseende».
Vi skal prøve å få den veldig nær opprinnelig utseende, men må sikkert modernisere en del ting. Bl.a. strøminntaket 220V har skrusikringer. Lysanlegget (baklysene) er 6V, og må bygges om til 12 V. Lyktene er rusta sund, og kan bli ei utfordring. Ikke mulig å få tak i samme type som sto på - til overkommelig pris.
Høsten 2023 leste vi på nett at det eksisterer ca. 60 vogner av denne typen igjen i verden, og av disse er ca. halvparten i brukbar stand. Resten står og forfaller bak låver og uthus - for det meste i Tyskland. Men vi vet at i Norge fins det ei type «G» (3,00 lang) hos Norsk Bobil og Caravan Klubb på Sørumsand ("Trulte"), og vår utgave «Z» på ca. 2 meter lang. Vi vet også at i Tyskland arrangeres det Knospe-treff hvert 3 år i området det disse vognene ble laget. Siste treff var i juli 2024. Ikke mange som møter opp, iflg. bildene derfra.
Nå drypper det litt fra hentingen, demonteringen og renoveringen av vår vogn.
Vogna har stått i skogen øverst i Beiarn, og blitt brukt som hytte / jaktbu. Etter hvert (ca. rundt år 2000) ble den flytta fra Beiarn og til Enge i Misvær, og hadde kanskje samme funksjonen til å begynne med. Etter hvert ble den vel mest brukt av ungdom som ville være for seg sjøl ei stund. I denne perioden ble ingen ting tatt vare på. Den har forfalt betydelig siden 2004.
Høsten 2023 ville arvingene bli kvitt vogna, og da beit vi på. En slik sjeldenhet var verdt å ta vare på. Vi la en presenning over den, mens vi sjekka muligheter og planla hvordan vi skulle få den ut fra skogen, og heim til Ytteren - fortrinnsvis heil.
Og det ble påske 2024 før vi hadde med en klase jekkstropper, talje, hjul fra en Fiat Uno (den sto uten hjul i skogen), og noen planker. Så starta jobben med å jekke litt, få på den hjul (som måtte tilpasses) og styre den fram - uten å ødelegge noen trær eller vogn. Det var fargerikt med jekkstropper i gult, rødt, hvitt osv mellom trær og vogn. Og vi fikk den først langt nok bak, fikk vridd den, og dratt den fram til veikanten. Der stroppa vi den fast i påvente av transport.
Et par dager etter, var vi oppover med en stor maskinhenger og henta den. (Filosofien var at i denne tiden var den beste muligheten for slett vei uten telehiv). Ei lita utfordring, ettersom dette var i en bakke - med speilholka (blank is) på vegen. Ble noen skli-turer ned bakken, før vi fikk lasta opp vogna. Men vi vant den kampen. Så bar det hjemover i rolig tempo.
Og etter hjemkomsten - i løpet av demonteringen, var vi to turer der vogna sto, på leting etter ting vi savna. Siste turen medbrakt metalldetektor. Og vi fant alle delene vi savna. O lykke.
Nå begynner jobben med å finne ut hvordan ting henger sammen, hvor de hører til og hvilken funksjon de har osv. Og om de er så rusta at vi bare må kaste. Målet er å få ei vogn så nær slik den var i 1965, selv om vi ikke har noe å bygge på. Men gjetting og forsiktig vurdering er en god hjelper. Vi bør kunne stå med rak rygg og fortelle om jobben vi har gjort. Og vi er klar over at noe delelager fins ikke. Der noe må kjøpes nytt, prøver vi å finne noe gammelt som kan brukes.
Søk på internett (mange tima), besøk hos "Trulte", og mye sunn fornuft (?) var verktøy vi brukte. Dokumentasjon er en viktig brikke her, så å finne hvor chassinummer er stansa inn i ramma har vært ei nøtt. Vi har prøvd å ta kontakt med Tyskland (LMC), samt en campingplass som eies av etterkommere av produsenten (denne campingen skal visstnok ha ei strøken vogn stående), men ingen av dem kunne hjelpe oss. Nå er det bare å prøve, og gjøre det beste ut av vogna. Vi skal ikke lage ei ny vogn, men få denne i brukbar stand - så vi kan dra på tur med den.
Lykken er å ha ei vogn som er satt sammen med pop-nagler. Platene på tak, sider og ender er av aluminium, og således har tålt de fleste år av sitt liv i bushen - alene. Men nedre del av vogna er av karosseriplater, og har "blitt borte med tiden". Den berømte tanna har jobba godt.
Nå er også beslutningene tatt mht farge. Utvendig den originale Elfenbenfargen (Gjenskinn), og umalte lister, men nede på sidene (foran og bak hjulhus) blir det grå (traffic grey) - samme farge som ramme og skjermer. Nede innvendig blir det "Gul antikk". Oppe innvendig blir det lys/hvit tapet med svakt mønster. Felger har fått samme farge som utvendig oppe. Og vi koster ikke på oss ei "profesjonell" lakkering i lakkboks. (Fikk aldri tilbud fra dem jeg spurte). Derimot fikk jeg mange gode råd fra ene lakkverkstedet. Gjør sånn og sånn, og bruk rull og tålmodighet. Blir et mye bedre resultat enn det vi begynte med. Vi skal ikke lage ei NY vogn.
(Pga begrensninger i nettløsningen, blir det lite bilder nedover)
Det som kunne rasere ideen med vogna, var at ramma var så opprusta at det ikke var forsvarlig å sette i gang med jobben. Så vi tok for oss ramma. En alvorlig rustskade på ene hjørnet måtte sveises i nytt. Vi fikk hjelp hos et sveiseverksted til jobben. Og de sveiste på nye vinkler til gulvbordene samtidig. Nye gulvbord ble kjøpt inn, og impregnert med trekkfastolje på undersiden. Hele ramma ble banka rein for løs rust, og beskytta. Også i kanaler - så langt vi kom til. Låsen på draget (som skal holde vogna på tilhengerfestet) ble banka løs og renset / rustbeskyttet. Hjullagrene lugga en del, så begge hjullager ble bytta, og smurt opp. Etter hvert fant vi det innprega chassinummeret. Alle etiketter og slikt på ramma ble renset og maskert. Til slutt ble hele ramma malt i den originale gråfargen.
Felger var også et tema, da vogna sto uten hjul. Men Rana Bilopphugging hadde hjul til meg. Dog uten de små tappene som skal holde hjulkapslene. Men det får klare seg foreløpig. Felgene ble rengjort og lakkert i rett farge. Nå er vi i gang, og tar løst på neste del ...
Dette har fått voldsom medfart. Innsiden av taket var borte - i stor grad. I alle fall trevirket og tapet. Og ramma til taket var delvis borte. Her blir det sveisejobb. Endestykkene må byttes. Alt ble demontert og rust ble fjernet. Det som er igjen, ble beskytta mot rust.
Den bakre døra var revet av hengslene, så her må sveises. Den ble båret i kjelleren for renovering. Utvendig dørhåndtak var ødelagt, og dørplata hadde en stygg bulk og vindu i døra hadde stygge riper. Den må analyseres inne for å få status. Under demonteringen fant vi at det var satt inn to lange skruer gjennom glasset for å sikre. Men ramma hadde de pakningene som må til for å kunne åpne vinduet. En del plunder og list, så har vi fått til den originale vindusheisen med ei skinne under, og ei lærreim for å heise med. Innvendig dørplate ble laget ny og malt. Utvendig dørplate ble jobb for blikkenslageren, og med tilpasning er den klar for lakkering.
Den fremre døra har et vindu, men ene vinduslukkeren er kaputt. Og pakning mot karosseriet er i elendig forfatning. Nye dørplater på innsiden ble laget ny og malt. De utvendige blir brukt om igjen etter lakkering.
De sidestykkene som ble demontert kunne vi nå plukke fra hverandre. Valget ble å begynne med venstre side. Alt av utvendige lister ble tatt løs. De fleste pop-naglene var tært bort, så det ble en enkel jobb. Delene ble merket etter hvert. Vinduene ble tatt ut og båret i kjelleren. Så ble endeplatene demontert og lagt inn i kjelleren. Høyskapet ble lirket ut og tatt inn i kjelleren. Innvendig veggplate ble demontert og lagt i kjelleren. Utvendig veggplate ble spikra på veggen inntil videre. For stor til å ta inn. Så ble ramma beskytta mot rust.
Denne siden ble satt til side, da vi må ha en "facit" på hvordan den skal se ut. Men skuffer og andre løse ting her ble tatt inn i hus.
Døra til høyskapet ble sjekka, og en nøkkellås på den var uhøvelig. Vi oppgraderte til trykklås (som i nyere bobiler), så vi unngår noe vi hekter oss fast i.
Skuffene og skapdørene til kjøkkendelen var stygt medtatt av vann. Finèren har gått mye i oppløsning. Men list og lirking med trelim og tvinger, så ble det meste så vi kan bruke det om igjen.
De mange småting som skal gi vogna den sjarmen den fortjener, har fått litt oppmerksomhet. Dette er vinterens sysler - når været er guffent ute.
Støtteben er rensa og rustbeskytta, og malt i samme farge som ramma. Og ettersom vogna ikke har bremser, måtte vi ha klosser til hjulene. Og inspirert av flyplasser, laga vi klosser i samme stil - dog med samme farge som ramma. Og støtte under framenden er ikke bestemt enda. Hjul, eller noe som ligner de andre støttene ...
Lås er banka løst, smurt og lakkert og klar til montering. Og nytt utvendig dørhåndtak med nøkkel er anskaffet.
Baklyktene må skiftes, og nye orginale er ikke å oppdrive til overkommelig pris. Dermed ble det å se etter erstatning. Vi fant noen som er nesten like gammel som vogna, men er enda i bruk på en del bobiler.
Lampa inni vogna mangla. Men på en bruktbutikk på Fauske fant vi erstatter i rett stil.
Kokebluss savna vi - ei stund. Men det var også mulig å finne et fint brukt. Med to bluss.
I løpet av vinteren 23-24 har vi lakkert noen utvendige plater + vi har fiksa litt på den fremre døra.
Smådeler som transportlås, ventilasjonsstag, støtterør under senga på natta osv, har fått litt kjærlig pleie og lakk.
Sjekk "Trykkfoten" på Instagram.
Siden nyttår 2000 har vi farta litt rundt i verden. Første turen (som var en premie fra Bertel O. Steen) gikk til Verona i Italia. (Det var her Enok fridde til Liv). Etter den turen har det blitt mange turer. I 2004 skaffa vi oss campingvogn. Ei CI Europa. Det ble fiasko. Samme år kjøpte vi ei Bjølset 530, som ble lagt "Sanafil" på taket pga lekkasjer. Med denne farta vi litt rundt i vårt vakre Nordland fylke.
I august 2007 fant vi ei Kabe Ametist som vi kjøpte fra et lærerpar i Bodø. Da ble turene lengre, og opplevelsene større. Med denne hadde vi tur helt nederst i Østfold, der den sto parkert mens vi var en snartur (3 daga) i Danmark.
I juni 2009 fikk vi oss ei splitterny Kabe Royal 560. Første turen gikk til Senja - via Andenes / Gryllefjord, med så smale veier at vi pusta nesten ikke på turen. Helt opp til Sommarøy sammen med slekt og venner (noen av dem) :-) Denne vogna har vi hatt de fleste, fineste og lengste turene med.
Etter 10 år med den vogna - uten bra dusjmulighet, kjøpte vi i juni 2019, ei Kabe Royal 780. Dette var storstue på hjul. Vi farta litt rundt med denne også, men den var stor og tung. Ble et slit (og mye sukk) å ha bakpå bilen. Ellers var den fortreffelig.
Så i juli 2022 gikk vi ned på størrelse, og satsa på ei Kabe Royal 630 - også denne eskeny. Og nå kom ferdalysten tilbake. Og flott dusj og toalett bakerst. Dette ble den 560en med en toalettmodul på bakenden. Blir vel siste vogna for vår del. Denne ble med nedover helt til Danmark - på en fantastisk ferie i 2023.
Vinterstid har vi vogna parkert i Misvær, på campingen. Der har vi hatt plass siden 2004. De første årene uten spikertelt, men i 2014 ble vi tilbydd et spikertelt som skulle byttes ut, og da takka vi ja. Dette ble pussa opp og plassert på 1.plassen. Og der er vårt reisemål når vi skal ha ro ei helg. Og ettersom vi begge er blitt pensjonister, kan helgene bli veldig ovale.